Giro d’Italia

giro-di-italia-logoGiro d’Italia, eller Italia rundt som det heter på norsk, ble arrangert for første gang i 1909, kun seks år etter historiens første Tour de France. Sykkelrittet arrangeres i mai, foregår over en treukers periode og er, i likhet med sin storebror Tour de France, et etapperitt. Giro d’Italia er en del av det trehodede landeveissyklingsrittet Grand Tours, som består av Giro d’Italia (Italia rundt), Tour de France (Frankrike rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Giro d’Italia inngår sammen med Tour de France og VM i landeveissykling i den gjeve tittelen «Triple Crown of Cycling», som tildeles rytteren som klarer å dra i land seieren i alle tre rittene. Gjennom historien er det kun to syklister som har utført denne bragden: belgiske Eddy Merckx (1974) og irske Stephen Roche (1987).

Av rittene i Grand Tours blir Giro d’Italia ansett å være det mest krevende på grunn av stigninger som er både lengre og brattere enn de man finner i henholdsvis Vuelta a España og Tour de France. Cima Coppi er det høyeste punktet i rittet og er oppkalt etter den italienske syklisten Fausto Coppi. Andre kjente stigninger fra Giro d’Italia er Passo del Mortirolo, Passo di Gavia og Passo dello Stelvio, som ruver mellom 1852 og 2758 meter over havet. Ikke overraskende er det en italiener som troner øverst på listen over flest etappeseire. Mellom 1989 og 2003 vant Mario Cipollini hele 42 etapper. Av ryttere som er å se på landeveien per i dag, er det en annen italiener, Alessandro Petacchi, som står øverst på listen med sine 24 etappeseiere. Når vi er inne på Giro d’Italias etappevinnere er det på sin plass å nevne de av våre landsmenn som vunnet etappeseire; Knud Knutsen (6), Dag Erik Pedersen (3), Kurt Asle Arvesen (2), Thor Hushovd (1) og Edvald Boasson Hagen (1).

Giro d’Italia 2015

I perioden 9. – 31. mai i år gikk Giro d’Italia av stabelen for 98. gang. Hele 36 nasjoner deltok i rittet i år. Disse 36 nasjonene utgjorde 22 lag, som igjen ga summen av 198 deltakere. Dessverre var ingen av disse deltakerne nordmenn. Deltakerne skulle altså legge svimlende 2163 mil bak seg på tre uker. Da den siste asfaltstripen var tilbakelagt og det siste sykkelhjulet var spunnet var det spanjolen Alberto Contador som stakk av med førsteplassen, med italieneren Fabio Aru og spanjolen Mikel Landa bak seg på andre- og tredjeplass. Contador syklet for laget Tinkoff-Saxo, mens både Aru og Landa syklet for Astana. I de andre konkurransene innenfor Giro d’Italia var den italienske dominansen total: Giacomo Nizzolo vant poengkonkurransen, Giovanni Visconti vant klatrekonkurransen og Aru vant ungdomskonkurransen.

En lang og tidkrevende reise

Hver enkelte etappe i Giro d’Italia pågår i timevis, og enda så spennende rittet er vil selv de mest entusiastiske sykkelsportfans innrømme at det til tider bli litt monotont. For å få tiden til å gå til neste etappestart kan man ta seg en treningsøkt, slå i hjel tiden på kasino online, eller forberede kveldens middag. Når det er sagt, er sykkelsportkommentatorene gjennomgående utrolig flinke til å underholde seerne med interessante foredrag om rittenes historie. Følger du Giro d’Italia fra begynnelse til slutt vil du således ikke bare lære mye både sykkelsport, men også om Italias fascinerende kultur og historie.

Sykling – en publikumssport

Det er ingen tvil om at sykling er en stor publikumssport. Millioner av mennesker sitter enten klistret foran skjermen, med øret tett inntil radioen, eller de står langs de lange landeveiene og venter i timevis for å få et par sekunders glimt av rytterne når de suser fokusert forbi. Det er noe med denne sporten som fanger interessen og setter i gang konkurranseinstinktet i folk. Og det er vel egentlig ikke så rart når man tenker over det, for sykkelsporten har alt. Den inneholder noe av det mest fysisk krevende et menneske kan prestere. Den inneholder dramatiske sluttspurter, blodige fall og bitter personlig rivalisering. Og den inneholder ikke minst skandaler, som da Lance Armstrong i 2013 innrømmet dopingbruk og mistet Tour de France-titlene han hadde vunnet etter august 1998. Sykkelsporten er en publikumssport, og det er det ingen fare for at den vil slutte å være i nærmeste fremtid.cyklar